Arktisk vegetasjonsøkologi
Sommeren 1980 reiste jeg til Svalbard for å gjøre
feltarbeid. Oppgaven var å kartlegge og utrede moserike vegetasjonstyper
på Svalbard. I fastlandsnorge, ville vi kalle disse områdene
myr,
men i arktiske områder stemmer ikke myrbegrepet med det vi kjenner
fra mer tempererte soner. Hvorfor ikke?
Permafrost
Permafrost er når jorda ikke tiner i løpet av sommeren.
Jeg målte tinedyp fra 20 cm til 1,5 m, alt etter vegetasjonens isolerende
evne. Permafrosten gjør at dødt organisk materiale blir konservert.
Myr kjennetegnes ved at dette materialet omdannes til torv. I Arktis
dannes ikke torv, derfor kan vi ikke bruke myr om våte vegetasjonstyper
i dette området.
Hva betyr så permafrosten for vegetasjonen?
Fra fastlandsnorge, er vi vant til at regnvann synker ned i jordsmonnet,og
etter en tid blir utilgjengelig for plantene. På steder med permafrost,
vil isen lage et skjold mot uttørking. Følgelig kan steder
på Svalbard med en lav nominell nedbør ha en relativt god
vannforsyning, fordi vannhusholdningen er meget god. Det er gjort flere
liknende arbeider som mitt på Svalbard, alle har tatt for seg forskjellige
vegetasjonstyper. Sammen er det meningen at disse arbeidene skal gi økt
kunnskap om naturens bæreevne med hensyn til f.x. reinbeite. Midler
til prosjektene er gitt av Miljødepartementet. Prosjektets navn
er MAB, Man and the biosphere. MAB er et UNESCO-prosjekt som ser på
liknende problemstillinger verden over. MAB er nå (etter det jeg
veit) ferdig.
Mikro- og makroklima.
Svalbard er et område som kjennetegnes av lave temperaturer,
sommer som vinter. Dette er et faktum, men når meteorologene måler
temperaturen, er det lufttemperaturen ca. 2 m (?) over bakken de snakker
om. Plantene erfarer helt andre betingelser. En plante på Svalbard
er 5-15 cm høg (anslag) og i dette området (feltsjiktet) er
temperaturen høgere. Hvorfor? Jo: Feltsjiktet utgjøres av
karplanter. Akkurat som trærne i en skog, modifiserer disse små
plantene klimaet. Alle veit at inne i en tett skog er vinden mye svakere
enn ute på jordet. Likedan virker plantedekket i feltsjiktet, men
da snakker vi om mikroklima. Plantedekket bremser opp vinden og reduserer
avkjølinga. Faktisk medvirker felsjiktet at soloppvarminga blir
meget god, særlig på dager med lite vind. Mine målinger
fra Vårsolbukta ytterst i Van Mijenfjorden viste at på en vanlig
godværsdag med +4 grader i lufta, kunne temperaturen i feltsjiktet
komme opp i 22-24 grader. Tenk også på at totalt innstrålt
solenergi i vegetasjonssesongen er høgere på Svalbard enn
ved ekvator (pga. midnattssol). Altså: nok en gang ser vi at plantene
i Arktis kanskje ikke har det så tøft som vi tror på
alle måter.
Hva kjennetegner fjellplantene?
Mange tror at fjellplantene er utrolig robuste og tøffe planter,
som tåler alt. Det kan de være, men ikke nødvendigvis.
Det er heller ikke slik at de på død og liv må ha det
kaldt og at de er avhengige av sein utsmelting og kort vekstsesong.
Svært ofte er forholdet heller at fjellplantene er meget konkurransesvake.
I lavlandet vil de fort bli utkonkurrert fordi det floristiske mangfoldet
(diversiteten) er så stort. Høgt til fjells vil de konkurransesterke
artene ofte bukke under. Det vi kaller fjellplanter er planter som her
finner spillerom fordi de tåler betingelsene her. Mange fjellplanter
finner vi også i strandsonen. Rødsildre (Saxifraga oppositifolia)
og gulsildre (S. aizoides) er gode eksempler på dette.
Disse plantene
har utviklet endel xeromorfe trekk (de kan tåle tørke), og
nettopp uttørking er et problem i strandsonen. Derfor vil mange
blomsterplanter si "takk for seg" hvis de merker påvirkning av salt.
Her ser vi altså at planter som vokser ved strand ikke nødvendigvis
må
ha salt (halofytter), men de
tåler salt. Det er faktisk meget få planter som
vil ha salt. Planter som lever i strandsonen er
tolerante overfor salt, ikke nødvendigvis halofile (saltelskende).
Denne sida ble lagt ut første gang 30. september 1995.
Sist oppdatert 24.01.2000
Tilbake til første side.